Fiksjon, eller...

Hei alle sammen har fulgt debatten/treden om virtuelle kvinner, og kjenner meg igjen i mye av det Dere skriver. Har hatt mine opp og ned perioder, men akkurat er det opp, og jeg er stolt av min dobbelte kjxnnsbevisthet. Fxr var det mest skam og skyldfxlelse, ne er det mer aksept av at slik er jeg. Og at jeg me utvikle begge sidene i meg, selv om jeg vel helst vil gi Anne-Randi den plassen hun trenger pe bekostning av Adam. For tyve er siden ville jeg ha gett lenger og prxvd ut et liv i kvinneskikkelse pe heltid, forutsatt at jeg hadde hatt den selvinnsikten og forsteelsen for hva det innebfrer e ha to kjxnnsbevistheter. Idag er det vfrre med familie som trenger en farsskikkelse til e ta seg av alt det som Adam bruker e ta seg av. For meg blir det e utforske kvinnen i meg, og hvordan hun/jeg virker pe omgivelsene som en reise i ukjent land. Ner jeg kler meg i kvinneklfr og ger ut og handler er det mange barrierer i meg selv som skal brytes. Stive muskler som skal slappes av, en stiv, mannlig tenkemete som skal i nfrkamp med en mykere kvinnelig omgangsform. Har hatt mye igjen for e surfe pe nettet, men real life experience gir mer, sfrlig praktisk xvelse. Men er det en fiksjon det jeg/vi fremstiller, eller er vi faktisk kvinner inn til margen. Vi ser bort fra evne til reproduksjon, men vi me vel bytte ut hormonene med re intelligens, skal vi fe fiksjonen til e virke. Et delmel kan jo vfre at folk ikke peker, eller roper mann etter meg.

Klem og senn Anne-Randi

[ Previous | Next ]