Mange slags transer 2

greenspun.com : LUSENET : FPE-NE forum : One Thread

Jeg har lagt inn dette før her, uten å få en eneste respons. Prøver igjen, i den tro at dette ikke er helt uinteressant for de som leser dette:

Mange slags transer from Oddgerd (samme@det.no) "Det er sikkert ikke alle menn som synes de myke, "feminine" verdiene er så spennende at det gjør noe, annet enn som forspill. En del av oss går så langt at vi synes det er tilfredsstillende å iføre oss kvinneklær. Jeg liker følelsen av løse, glatte stoffer på kroppen og skjemmes ikke for å innrømme det uten dermed å ha noen lengsel etter å være kvinne." Dette skrev Karin@tranoy.online.no nylig i denne spalten. Og det var riktige ord i rett tid, må jeg få si. Etter å ha lest ganske så mange meldinger her fra menn som bruker kvinnenavn, ikke bare fordi de vil være anonyme, som jeg, men fordi de faktisk føler at de MÅ ha et kvinnenavn, så som Esben Benestad, så begynte i alle fall jeg å lure på om jeg var en "unormal" transvestitt. Helt til denne meldingen fra Karin osv. kom her. Da skjønte jeg at også vi som aldeles ikke føler at vi har en "kvinnelig personlighet" som skal komme til uttrykk kanskje er "unormale" i denne ellers nokså forskrudde transeverdenen. Ulikt Esben Benestad så har jeg aldeles ikke noen "kvinnelig" del av meg med eget navn, til og med. Ei heller opplever jeg at jeg endrer personlighet når jeg kler meg i dameklær. Jeg er den samme uansett, og blir ikke det spor mer feminin i min oppførsel selv om jeg tar på meg et skjørt eller en kjole og sminker meg litt. Jeg føler at jeg er den samme middelaldrende mannen som jeg ellers er, med en stadig større vom som ikke akkurat forsterker illusjonen av et kvinnelig utseende! Det er mildt sagt nokså fjernt for meg å tenke på noen kvinnelig personlighet i tillegg til den jeg vanligvis har. Men selvfølgelig; Det at jeg er mann og liker å gå i dameklær fra tid til annen, gjør jo at jeg ikke kan regnes i de "normales" rekker. For jeg er jo de facto "unormal", og det plager meg selvsagt. Men jeg er likevel ingen tilhenger av den linjen som enkelte innen psykoterapien og mange homoseksuelle synes å forfekte, nemlig at "alt er normalt". Dette er selvsagt en lang diskusjon hvis man er i det filosofiske hjørnet. Men det ender likevel uansett opp med at vi tilhører en liten minoritet som for de alle fleste i samfunnet fremstår som nokså komiske og tildels foraktelige mennesker, som nesten ingen begriper seg på og som nesten alle ler av. Slik er det dessverre, og jeg tror ikke jeg ville funnet noen trøst i å pønske ut et kvinnenavn som jeg kunne bruke hver gang jeg kledte meg i dameklær. At jeg har laget til et slags kvinnenavn her, er for å kunne være anonym, nettopp fordi jeg tilhører en minoritet som de fleste i denne verden ler foraktelig av. Det har jeg etter hvert lært meg å leve med.

Oddgerd

-- (oddgerd@start.no), July 26, 2001

Answers

de fleste andre

Takk for en ÆRLIG mening. Jaha,hvem bestemmer hva som er normalen? Det skulle vel tilfeldigvis være disse høymoralske,halvkirkelige dobbeltmoralistene som har et så fattig sjeleliv,at de må ødelegge alle andres også? I min barndom (35 nå)skulle alle homsesvin bankes dritten utav.Hvem fant på det?Er så drittlei slike besserwessere som vet hva som er riktig for andre.Jeg synes du bør leve DITT liv som DU vil.Hvis andre ikke kan akseptere dine synspunkter/lyster,so what? Selv tror jeg det er flere "skeive"mennesker enn vi tror,men som av frykt for selv å bli fordømt av fellesskapet,heller deltar i fordømmelsen av de allerede utstøtte.

-- Stella Polaris (Sir.Charles@c2i.net), August 03, 2001.

Moderation questions? read the FAQ